her nede på de
asfalterte dybder.
Forlengst er dagen
og dens mørke gått.”
- Storby-natt av Rudolf Nilsen
Sigbjørn Obstfelder, Herman Wildenvey, Arthur Rimbaud. Da disse karene levde og skrev var de
fryktet, de var kjendiser, de var farlige! Nå er de kun navn som suser forbi i
en norsktime. For diktlesing er ikke vanlig. Ikke blant voksne, ikke blant barn
og den er nesten ikke eksisterende blant
ungdommer.
Noe som er ganske rart. For disse korte tekstene rommer som ungdommene
store følelser! Ord og setninger skrevet ikke for å informere, ikke for å
fortelle, men for å oppleves. Dikt vil føles, smakes, de behager og plager. De
vil vise mer enn fortelle.
Denne magien opplever Sigbjørn en sensommerskveld hos sin mormor, og
den skremmer ham. For Sigge er en av skolens toppbøller. Han er en langhåret
pøbel som stjeler lunsjer, tagger og er storsnutet mot bibliotekarer. Denne nye
trangen til dikt er en grusom hemmelighet som ingen må få vite om! Men dersom hemmeligheten ikke kom ut ville det
ikke blitt noen historie. Sigge får uventet poesihjelp av en jente i klassen og
ikke alle synes det er ok å gå fra pøbling til poesi. Det er få ting som
ødelegger skrekk som latter og ler folk av Sigge, ler de også av pøbelkompisene
hans. Kjærlighet, intriger og en god del galskap i en glad og morsom
ungdomsbok.
Historien balanserer
på en knivsegg mellom morsomt og teit. Det er ingen realistisk bok dette, den
er nærmere “En pingles dagbok” i stemning enn “#Alfahann”for å si
det slik. Sigge som bølle virker ganske flåsete. Sigge som diktfrelst er
lættis. Selv om boken er fort lest og glemt er det en fare for at du kan bli
hektet på et av de mange flotte diktene i boka.
Bjørn Veen, Gjesdal
folkebibliotek
PS: Det er i
november 150 år siden Sigbjørn Obstfelder ble født i Stavanger. Det vil bli
feiret!
PPS: Liker ikke
dissingen av Iron Maiden, dette er bandet som har laget en 13 minutters sang
basert på et dikt av Samuel Coleridge. Få av dagens musikalske helter lager
sanger basert på dikt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar