Smaragdatlaset av John Stephens

Tidsreiser og dødskule dverger.

Tre foreldreløse barn. Kate 15, Michael 13 og Emma 11 år. Forlatt av sine foreldre for ti år siden.

de havner i

Cambridge Falls. Et sted som ligger og vipper mellom vår verden og en annen.

der opplever de

Tidsreiser. Hva skjer med fremtiden når du reiser tilbake til fortiden og forandrer den?

der treffer de

Ulere. Menn som har solgt sjelen sin for evig liv, og fått det, men det er ikke helt det livet de ønsket.

og

Grevinnen. Hennes skjønnhet overgås bare av hennes ondskap.

som er på jakt etter

Atlaset. Hva er historien til atlaset og hva gjør det med Kate?

                                                                       og hva med

Dr. Stanislau Pym: Hvilken rolle spiller egentlig den mystiske doktoren i dette?

Flukt på liv og død ned smale stier mens lynene flerrer himmelen og ulver snapper i hælene. En desperat kamp mot Ulere med ryggen mot en bunnløs kløft. Fanget i en fengselsbåt der den nederste cellen rommer et monster, og det er den eneste veien ut.  Du får så vidt tid til å trekke pusten når du leser. Her er slag, profetier og dverger.  Staute, lojale og reale dverger. Vel, alle utenom kongen, Hamish. Her er et lite utdrag fra da ungene står foran ham i hans hall, redde, utslitte og desperate:

”Det var ikke med vilje,” begynte Kate. ”Vi -”

”Hoi!!” Hamish slo i bordet igjen. Har jeg sagt at du kan snakke? Hæ? Har jeg sagt: ’Jeg vil gjerne høre fra en av drittungene’? Har jeg sagt: ’ Jeg sku’ ønske at en av drittungene ville si noe’. Dvergene rundt ham ristet ivrig på hodet. ”Nei, trollmann, sa jeg. Det er han der det.

En flott kar han Hamish. Jeg tror jeg likte aller best dvergene i denne boken, og mest kongen. For selv om han er en av slemmingene og en kjip fyr hadde han sjarm i massevis. Forfatteren er flink med kjappe replikker og gode kommentarer, så boken er til tider også ganske så morsom.

Da jeg leste denne boken jeg fikk minner om Narnia, om Harry Potter, Ringenes Herre og ikke minst den altfor lite leste serien om Septimus Heap. Og da ikke som at boken hermet etter dem, mer at den fikk meg i en god stemning. Og hele tiden skjer det noe, hvert kapittel slutter slik at du må bare lese et til. Jeg leste den ut på en kveld.

 

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

PS: Det kommer to bøker til, serien heter Begynnelsens bøker