Alle vil til himmelen av Els Beerten

Det begynner med et virrvarr av stemmer. En hendelse under den annen verdenskrig preger den lille landsbyen Ons Verlaten i Flandern dypt. Martin, Ward, Jef, Renée og småen, beklager, Remi, forteller nesten i munnen på hverandre deres versjon av sannheten. Etter hvert klarer jeg å sortere dem ut. Det er tre søsken: Jef, Renée og småen, eh, Remi, som forteller og fortier deres opplevelser og så har du Ward. Ward er Jef sin beste venn, etter hvert Renée sin kjærest og småen, dvs. Remi, sin store helt. De fire sin historie er fra den okkuperte landsbyen under andre verdenskrig, og fra hva som skjer to år etter krigen er slutt, når hendelsen skal ordnes opp i.

Jeg vil ikke røpe akkurat hva som har skjedd, jeg syntes det drev lesingen frem til en særs dramatisk slutt. Ward, Jef og Renee er sterkt preget av hendelsen mens småen, Remi, er for liten til å ha fått forklart det hele, og dermed er din stemme som hele tiden spør og lurer på hva som har skjedd.

Men litt skal jeg røpe. Det jeg syntes var særs bra beskrevet og interessant var hvordan noen fra landsbyen havnet på Østfronten for å sloss mot russerne. Dette til tross for det er å hjelpe fienden, de som okkuperer hjembyen. Hvorfor det skjer blir godt forklart, både gjennom bakgrunnen og gjennom lederskikkelser i landsbyen. I Ons Verlaten er det den nye presten som ildner opp guttene etter Stalingrad faller, han advarer mot de gudløse russerne. Han mener at de er en større fare enn tyskerne, at de representerer en fare mot den vestlige verden, mot vår måte å leve på (høres dette kjent ut?) Han sender dem videre til Vlaams Nationaal Verbond, en nasjonalistisk organisasjon som samarbeider med tyskerne. Videre bli de sendt til Østfronten. Og ingen forteller om alle krigens grusomheter, bare om æren. Scenene herfra er de mest grusomme.

Boken er på 541 sider. Det er lett skrevet om tungt tema. Denne kan leses av alle med interesse av en lang, spennende, lærerik og god historie. Alle vil til himmelen i denne boken. Alle vil sette sitt preg på verden. Det går ikke alltid godt.

Dette er innlegg nummer tre i CappelenDamms bokbloggturne. I går skrev Dorthea om boken, i morgen skriver Karin om den.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek