Søk i denne bloggen

fredag 28. mai 2010

To lette og en badehette*


Det er stor variasjon i hva som kan være interessant for ungdom. Alt fra billedbøker (Kan jeg-?) til voksenbøker (Jo Nesbø lånes en del av ungdomsskoleelever). Her er to bøker som kun har til felles at de er lettleste. Og selvsagt at de er bra.


 

Menneskejegeren av Jan Kjær

I en verden ikke helt som vår er Luka er blitt 14 år. Han og alle andre gutter på hans alder i landsbyen skal i en slags konfirmasjon. De skal alle bli jegere, men hva de skal jakte på bestemmes av en sjaman, en som kan se mer enn den virkelige verdenen. Han kan se inn i hjertet på hver enkel på om personen passer best å jakte på fugl, fisk, storvilt, småvilt eller bli pelsjeger. Men det er et bytte til som kan jaktes på. Den som jager dette bytte er ikke likt av noen. Hvilket bytte er det? Mennesket.

Den boken er en blanding av tegneserie og bok. Det fungerer aldeles utmerket, bilde og tekst flyter inn i hverandre og gjør lesingen til en lek. Det er mange faktabokser om verden Luka bor i, om jaktmetoder og våpen. Lett å lese om en hard verden.


 

En liten sjanse av Marjolijn Hof.

Kiek har en far som jobber som lege. Men det er ikke nok for ham å jobbe på et sykehus, nei han må reise rundt i verden til krig og katastrofer for å hjelpe folk der. Dette er jo på mange måter virkelig flott av faren, han gjør verden til en bedre plass. Men ikke for Kiek og moren. De er redde hver gang faren reiser ut, redde for alt som kan skje han. Moren til Kiek prøver å trøste Kiek med hvor liten sjanse det er at faren dør, hun sier at at det er nesten ingen som har en far som er død. Kiek ser poenget, men vil gjerne gjøre denne sjansen enda mindre, så hun setter i gang…

Boken er både trist og morsom. Det er vondt å lese om bekymringene til Kiek og moren hjemme, men Kiek sine forsøk på å minske sjansene for at farens skal dø er virkelig morsomme. Kiek beskriver her hunden Mona:

"Mona kunne sukke med begge endar. Dei fleste sukka kom ut bak. Mjuke og stinkande. Framme sukka ho berre når ho vart klappa. Og eg klappa henne aldri:"


Samlaget kan disse korte, gode bøkene, husk også Aldri tilfreds.




 

*En blødme basert på uttrykket to tette og en badehette. Som betyr å få juling: To slag over ansiktet og det blir mørkt som om badehetten er dratt nedover øynene.

torsdag 27. mai 2010

Uprisen 2010

Ungdomsboka gratulerer Lærs Mæhle med U-prisen 2010 for boken Landet under isen. Jeg likte godt vekslingen mellom kriminalmysteriet i nåtid og fantasyplottet i fortid. Tankevekkende bok som jeg jommen meg ikke har blogget om.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

søndag 16. mai 2010

Hestenes klan av Live Bonnevie

Jeg hadde ikke lest "hestebøker" før, og denne virket hakket mer interessant enn andre "hestebøker" jeg har sett, så jeg ble med på CappelenDamm sin bokbloggturne. I går skrev Gunn Marit om boken og i dag avslutter jeg det hele.

Boken handler om Amanda, en søtten år gammel hestejente. Hun kommer fra en rik, men rimelig skakkjørt familie. Hun er konkurranserytter, og hun gjør det bra. Men så, ut av det blå, ender hun opp med utfordringen å måtte ri en Islandshest til topps i NM, og det på kort tid. Her er det ugler i mosen, men lite vet faren til Amanda (han som har lagt uglene i mosen) hvor skjellsettende denne utfordringen kommer til å være for Amanda. Og om du rir selv kan du også forberede deg på en utfordring på ditt syn på riding og hester.

Jeg liker godt den viljekampen som skildres i boken. Både mellom hest og rytter og mellom mennesker. Hvordan ulike personligheter har ulike måter å få viljen sin på og hva det å få viljen sin ender med. Dersom vinden er sterk og du er et strå, står du rak og risikerer å knekke? Eller bøyer du av for å spare krefter?  Til tider ble jeg følelsemessig revet med, det er dramatisk dette her! Sterke følelser og viljer river og sliter i Amanda. Og når dramatikken når høydepunktet dras de alle rundt henne som fanget i en malstrøm

Men jeg liker ikke persongalleriet. Og det er det som gjør en bok for meg, at jeg blir følelsemessig engasjert i personer i boken. Noen bøker har hovedpersoner jeg vil kalle venner, andre figurer respekterer jeg, noen morer meg, men alle har det til felles at jeg kunne tenkt meg og møtt dem i virkeligheten. I boken er det kun Islandshesten Ægir jeg hadde hatt interesse av å møte, resten er nokså daffe folk. Halvveis i boken skjer et skifte og boken tar seg litt opp. Personene i boken blir mer kjøtt og blod, handlingen gasses opp. Men så blir det for mye den andre veien, det øses på av dramatikk og følelser. For mye og for lite skjemmer begge veier.  Jeg er tross alt glad jeg fikk sjansen å lese boken, og jeg vil nok anbefale den videre. Men da som en "hestebok" ikke som en må-lese-bok.


Hester er noe som fort får følelsene i sving,  og jeg ser mine medbloggere har avklart sitt forhold til dyret, her er mitt:
Jeg har en niese med hest, en svigerinne som driver oppdrett og en venninne av samboeren som var hestetrener. Så jeg har litt innsikt i miljøet. Jeg har også lyst å lære å ri, har fått prøvd meg to ganger, men ikke fulgt opp slik at jeg har lært det. Så hester er helt ok dyr.

onsdag 5. mai 2010

One book, one twitter

Inspirert av ”hele byen leser”- fenomenet, nå har det tatt steget inn i informasjonsalderen. Tanken er at alle leser samme bok, for så å kunne diskutere den, så oppfordring er at alle som er på Twitter leser en bok. Boken som ble valgt er Neil Gaiman sin American Gods (den er ikke oversatt til norsk). Dersom du ble nysgjerrig: Søk opp på Twittersearch  eller finn det selv om du er på twitter: #1b1t. Her er et blogginnlegg om One book, one twitter. Les den engelske avisen Guardian sin artikkel om fenomenet og forfatteren selv om påfunnet

American Gods er en grisegod bok. Nå har jeg vært en stor fan av Gaiman siden jeg oppdaget Sandman. Tanken er at USA er befolket av innvandrere, "The big melting pot", og når menneskene flytter, da flytter vel gudene med? Gaiman er veldig flink å bruke myter og eventyr i historiene sine, og han er særs glad i "luringgudene", som f.eks. Loke, Coyote og Anansi.

Oppdatering (takk til Elin). Nå ligger første kapittel av boken på nett.

Sånn forresten vil jeg minne om at i år leser hele Rogaland Einar O. Risa sin M. kanne & søn. 

mandag 3. mai 2010

En politiker i magen?

Media elsker å fokusere på enkelte politikere. Når man i tillegg er ung, pen og har en velformet figur, kaster de seg over vedkommende. Spesielt om det er en dame, og denne i tillegg vet å kle seg opp for de store anledninger. Ikke sant, det er slik vi tenker på Karita Bekkemellem.

Men dette bildet har også andre sider. Noen av disse blir vi fortalt i om boka "Mitt røde hjerte". Her får vi høre om hennes ganske så slitsomme oppvekst med en far som sank lenger og lenger ned i alkoholrusen.
En ungdomstid hvor mat ble et problem, og spiseforstyrrelsene gjorde selvbildet lavt.

Men også om politisk arbeide, et lokallag av AP som ønsket å satse på ungdommen, og som derfor sendte den unge Karita til Stortinget. Karita på sin side ønsket å utrette noe, og fokuserte på kvinners situasjon. På den måten fortsatte hun Gro Harlem Bruntland engasjement i arbeiderpartiet.

Ettersom Karitas sorti fra Stortinget ikke var helt frivillig, ligger det en sår undertone over deler av boka. Men la ikke det hindre noen fra å lese den. Vi lærer faktisk en del av hvordan politikken skjer i Norge - akkurat nå.

Kjersti Torbjørnsen